Løpeklær — riktig lagdeling i norsk vær

Riktig løpeklær handler om lag, ikke tykkelse: et fuktavvisende innerlag mot huden, eventuelt et isolerende mellomlag når det er kaldt, og et vind- eller regntett ytterlag når været krever det. Den vanligste feilen er å kle seg som om du skal stå stille — du bør fryse litt de første fem minuttene av en løpetur.

Lagdelingsprinsippet

Kroppen din produserer mye varme når du løper, langt mer enn i stillestående aktivitet. Bomull holder på fukt og kjøler deg ned når svetten ikke slipper unna — syntetiske fibre eller ull leder fukten videre ut gjennom stoffet i stedet for å holde på den, og er derfor standarden i alt løpetøy. Prinsippet er tre lag: et tynt fuktavvisende innerlag, et isolerende mellomlag som legges til når temperaturen krever det, og et vind- eller vanntett ytterlag mot regn og kraftig vind.

Klær etter årstid

Sommer: ett tynt, fuktavvisende lag er nok — velg lyse farger og løs passform for å unngå overoppheting på varme dager.

Høst og vår: et fuktavvisende innerlag pluss en lett løpejakke som tåler vind og lett regn er ofte nok, selv når det føles kjøligere enn du tror ute på trappa.

Vinter: legg til et tynt isolerende mellomlag under en vind- og vanntett skall- jakke, og prioriter votter eller vanter og en lue eller pannebånd — hender og ører kjøles raskest ned. Reflekser er ikke valgfritt i mørketiden; norske veier har lite lys store deler av døgnet fra oktober til mars.

Vanlige feil

De tre vanligste: å kle seg for varmt fordi det føles kaldt i huset før turen (du bør fryse svakt de første minuttene), å bruke bomullst-skjorte som blir tung og kald av svette, og å glemme reflekser eller lys når man løper i mørketiden. En fjerde, mindre åpenbar feil: for tykke sokker i for trange løpesko gir vondt før klærne i det hele tatt blir et problem — se guiden om løpesko for å få passformen riktig først.

Vanlige spørsmål